Konserninterne tjenester: nytten må kunne dokumenteres
OECD reviderer kapittel VII i internprisingsretningslinjene, og 9. november 2026 møttes næringsliv og myndigheter i Paris for å drøfte forslaget. Prinsippene står fast, men kravene til hva et konsern må kunne vise for å belaste management fees og fellestjenester, blir tydeligere. Her er det CFO-en bør vite.
Last ned PDFPDF, 4 sider- Høringen: OECD har publisert 140 innspill til utkastet til nytt kapittel VII.1,3
- Prinsippene består: nyttetesten gjelder, og eierkostnader kan ikke belastes.1
- Tydeligere krav: honorarer må knyttes til konkrete aktiviteter med forventet nytte.
- PE-eide selskaper: monitoring fees er etter vår lesning typiske eierkostnader.
- Kontroll: Skatteetaten bygger etter vår lesning kapasitet til datadrevne kontroller.7
Hva OECD foreslår
I juni 2026 sendte OECD et utkast til nytt kapittel VII om konserninterne tjenester på høring. Fristen var 22. juli, og OECD har publisert 140 innspill.1,3 OECD understreker selv at endringene ikke skal endre de grunnleggende prinsippene. Målet er å knytte kapitlet tettere til kapittel I til III og gi mer praktisk veiledning. Utkastet har 21 nye eksempler.1
Kjernen er fortsatt nyttetesten. En tjeneste foreligger bare hvis en uavhengig virksomhet i samme situasjon ville betalt for den eller utført den selv. Utkastet presiserer at nytten må være identifisert og rimelig forventet da tjenesten ble ytt, selv om den ikke nødvendigvis realiseres.1
Eieraktiviteter gir datterselskapet ingen nytte og kan ikke belastes. Utkastet nevner blant annet:
- generalforsamling og styrekostnader i morselskapet
- konsernrapportering og konsolidering
- morselskapets egen skatteetterlevelse
- kapitalinnhenting til oppkjøp
- investor relations
Ifølge eksemplene er kostnader ved kjøp eller salg av datterselskaper normalt eierkostnader.1
For prisingen foreslås ingen automatikk for kost pluss: Mest egnet metode skal velges konkret. Ved indirekte belastning skal fordelingsnøkkelen speile forventet nytte, brukes konsekvent og ikke fordele mer enn de faktiske kostnadene. Den forenklede metoden for lavverdiskapende tjenester, med 5 prosent påslag, er videreført uten realitetsendringer. Dokumentasjonsdelen lister opp bevis som kan vise nytte, for eksempel avtaler, møtereferater, leveranser og en forklaring av kostnadsgrunnlag og fordelingsnøkler.1
Hva det betyr for norske konsern og PE-eide selskaper
Management fees, fellestjenester og holdingbelastninger må kunne brytes ned i konkrete aktiviteter med forventet nytte for mottakeren. Et påslag på samlede kostnader i morselskapet holder ikke.
For PE-eide porteføljeselskaper er dette særlig aktuelt. Monitoring fees og holdingkostnader knyttet til styrearbeid, rapportering til fondet, finansiering av oppkjøpet og exitforberedelser er etter vår lesning typiske eierkostnader. Belastes slike honorarer porteføljeselskapet, står fradraget i fare.
Norsk rett: retningslinjene og rapporteringsplikten
Skatteloven § 13-1 gir hjemmel for å korrigere inntekt som er redusert på grunn av interessefellesskap. Etter § 13-1 fjerde ledd skal det tas hensyn til OECDs retningslinjer for internprising når samkvemmet mellom et norsk og et utenlandsk foretak er underlagt armlengdevilkår i en skatteavtale. I andre tilfeller bør det, så langt de passer, tas tilsvarende hensyn til dem. Dette gjelder bare i den utstrekning Norge har sluttet seg til retningslinjene, og så fremt departementet ikke har bestemt noe annet. Et revidert kapittel VII blir derfor først relevant i Norge når OECD har vedtatt det og Norge har sluttet seg til endringene.4
Selskaper må opplyse om kontrollerte transaksjoner og mellomværender med nærstående i skattemeldingen, både over landegrensene og mellom norske selskaper. Fritatt er bare selskaper som både har kontrollerte transaksjoner under 10 millioner kroner og mellomværender under 25 millioner kroner. Plikten følger av skatteforvaltningsloven § 8-11 første ledd og skatteforvaltningsforskriften § 8-11-1.5,6
I tillegg kommer plikten til å utarbeide internprisingsdokumentasjon etter § 8-11 annet ledd, som skal leveres innen 45 dager etter krav. Unntatt er selskaper som sammen med nærstående har færre enn 250 ansatte, og enten salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner eller balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner. Transaksjoner med nærstående i stater Norge ikke kan kreve opplysninger fra, skal likevel alltid dokumenteres. Loven skiller ikke mellom norske og utenlandske nærstående, men Skatteetaten knytter hovedregelen om dokumentasjonsplikt til transaksjoner over landegrensene.5,6
Kontrollrisiko
Skatteetaten publiserte 27. oktober 2026 en markedsundersøkelse om finansielle markedsdata og analyseverktøy for internprising og verdsettelse (Doffin 2026-116628).7 Etter vår lesning tyder det på at etaten bygger kapasitet til mer datadrevne internprisingskontroller. Konserninterne tjenester er et naturlig sted å starte.
Fem ting CFO-en bør gjøre nå
- 01Kartlegg alle konserninterne honorarer og hvem som betaler dem.
- 02Skill ut eierkostnadene og la dem bli liggende hos eieren.
- 03Sjekk at fordelingsnøklene speiler forventet nytte, og at summen ikke overstiger de faktiske kostnadene.
- 04Oppdater tjenesteavtalene slik at de beskriver tjenestene som faktisk ytes.
- 05Ta vare på bevis for nytte løpende: referater, leveranser og timeføring.
Kilder
- OECD, Public consultation document: Revisions to Chapter VII of the OECD Transfer Pricing Guidelines, Special considerations for intra-group services (1. juni til 22. juli 2026), avsnitt 7.13 til 7.30, 7.42 til 7.51, 7.71 til 7.73, del E og Annex I eksempel 5 til 8.
- OECD, Public consultation meeting: Revisions to Chapter VII of the OECD Transfer Pricing Guidelines, 9. november 2026.
- OECD, Comments received: Revisions to Chapter VII of the OECD Transfer Pricing Guidelines, publisert 24. august 2026 (140 innspill).
- Skatteloven § 13-1 (Lovdata).
- Skatteforvaltningsloven § 8-11 og skatteforvaltningsforskriften §§ 8-11-1 til 8-11-16 (Lovdata).
- Skatteetaten, Rapportere og dokumentere internprising og Veiledning til kontrollerte transaksjoner/disposisjoner og mellomværender (skatteetaten.no).
- Doffin 2026-116628, Skatteetaten: RFI - 20250003 Financial Market Data, veiledende kunngjøring om markedsundersøkelse (ikke tilbudsforespørsel), publisert 27. oktober 2026. 20250003 er Skatteetatens eget RFI-nummer.